Tarotkortenes historie
Tarot begynte ikke som spådom. Kortene ble laget for å spille med, og først flere hundre år senere fikk de rollen de har i dag. Historien forklarer mye av det som virker mystisk ved kortene, blant annet hvorfor stokken er delt i to deler og hvorfor akkurat de 22 bildene i storarkana ser ut som de gjør.
1400-tallet: kortspill for italiensk overklasse
De første tarotstokkene vi kjenner til ble håndmalt i Milano, Ferrara og Bologna på 1400-tallet. Visconti-Sforza-stokken, laget for hertugfamilien i Milano rundt 1450, er det mest kjente eksempelet, og flere av kortene finnes fortsatt bevart i museer. Disse kortene ble brukt til tarocchi, et stikkspill der de 22 bildekortene fungerte som trumfer over de fire vanlige fargene. Selve ordet trumf kommer fra dette systemet.
Bildene var ikke tilfeldige. De hentet motiver fra middelalderens billedverden: triumftog, dydene, hjulet som symbol på lykkens omskiftelighet, og døden som utjevner mellom fattig og rik. For datidens spillere var motivene helt vanlige kulturelle referanser, omtrent slik vi i dag umiddelbart forstår hva en vektskål eller et stoppskilt betyr.
1700-tallet: kortene blir spådomsverktøy
Vendepunktet kom i Frankrike. I 1781 hevdet Antoine Court de Gébelin at tarot stammet fra egyptisk visdom, en påstand det ikke finnes historisk belegg for, men som fenget enormt. Kort tid etter begynte spåmannen Jean-Baptiste Alliette, kjent under navnet Etteilla, å selge tarotlesninger og ga ut den første systematiske veiledningen i kortbetydninger. Han innførte også praksisen med å tolke omvendte kort.
På 1800-tallet ble tarot koblet til kabbala og astrologi av okkultister som Éliphas Lévi. Det er her koblingen mellom de 22 kortene i storarkana og de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet oppstår, og herfra kommer også systemet som knytter kortene til stjernetegn og planeter.
1909: Rider-Waite endrer alt
Den viktigste enkelthendelsen i moderne tarot er utgivelsen av Rider-Waite-stokken i 1909. Arthur Edward Waite skrev betydningene, mens kunstneren Pamela Colman Smith tegnet alle 78 kort. Nyvinningen var at også småarkana fikk fulle scener med mennesker og handling, ikke bare et bestemt antall symboler. Det gjorde kortene lesbare for folk uten okkult skolering, og er hovedgrunnen til at akkurat denne stokken ble standarden.
Smiths bidrag ble lenge underkjent, men de siste tiårene har hun fått langt større plass i tarotlitteraturen. Nesten alle moderne stokker bygger videre på hennes billedspråk, enten de kopierer det eller bevisst bryter med det.
Tarot i Norge
I Norge har spådomskunst lange røtter, men lenge handlet det mest om kaffegrut, håndlesing og vanlige spillkort. Tarot slo bredt gjennom fra 1970- og 80-tallet, i takt med at alternativbevegelsen vokste. Fra 1990-tallet kom spåtelefonene, og de siste årene har interessen økt kraftig igjen, særlig blant yngre, der tarot ofte brukes som et verktøy for selvrefleksjon snarere enn forutsigelse.
Bruken har endret seg mer enn kortene. Der spørsmålet før gjerne var hva som kommer til å skje, spør flere i dag hva de selv bør legge merke til, og hvordan de kan håndtere det som allerede er i gang.
Ledige rådgivere akkurat nå
Velg en rådgiver, tast nummeret pluss rådgiverens kode fra mobilen og bli koblet direkte.
Vanlige spørsmål om tarotens historie
Hvor gammel er tarot?
De eldste kjente tarotkortene ble laget i Nord-Italia på 1400-tallet, opprinnelig til et kortspill kalt tarocchi. Bruken som spådomsverktøy er yngre og kan dokumenteres fra slutten av 1700-tallet i Frankrike.
Hvem fant opp tarotkortene?
Ingen enkeltperson. Kortene vokste frem av italienske kortspill blant adelen på 1400-tallet. Rider-Waite-stokken fra 1909, tegnet av Pamela Colman Smith, ga tarot bildene de fleste kjenner i dag.
Er tarot knyttet til en religion?
Nei. Tarot har blitt tolket inn i mange tradisjoner, fra kabbala til moderne psykologi, men systemet i seg selv krever ingen bestemt tro og brukes i dag mest som et refleksjonsverktøy.
Hva menes med storarkana og småarkana?
Storarkana er de 22 navngitte kortene som Narren, Styrke og Verden, og de beskriver store livstemaer. Småarkana er de 56 kortene fordelt på staver, begre, sverd og mynter, og handler mer om hverdagen.
